I Tro, håp og kjærlighet møter vi et individ som kjemper mot samfunnets rigide byråkrati og sosiale mekanikker. Elisabeth er ingen revolusjonær, tvert om prøver hun så godt hun kan og tilpasse seg det samfunnet krever av henne, hun prøver å få seg et handelsbevis og hun prøver å bli gift. Men uansett hva hun prøver på, blir feiltagelsene hennes ugjenkallelige og følger hennes resten av livet. Menneskene hun møter på sin vei har alle sin egen agenda. De prioriterer alle sine plikter mot det systemet de representerer, og klarer ikke tre ut av sine roller for en enkeltsak. Det kan synes som om ansvarsfraskrivelsen og autoritetsfrykten gjør at personene helt mister evnen til å høre på rasjonell argumentasjon.