​

Hva skjer når kostymet ikke lenger bæres, men får eksistere på egne

premisser?

Med utgangspunkt i kostymedesign og scenografi undersøker jeg hva som

skjer når kostymet løsrives fra sin opprinnelige funksjon og får nye former,

betydninger og liv.

Tekstilene omslutter, henger, strekker seg og forandrer rommet. De kan

minne om kropper, organismer eller landskap, men unndrar seg en entydig

lesning. I møtet med lys og bevegelse skifter de karakter. Det som først

virker livløst, kan plutselig fremstå som levende.

Når kostymet løsrives fra kroppen det ble skapt for, oppstår nye forbindelser

mellom tekstil, kropp og rom. Kroppen blir en del av verket når publikum

beveger seg mellom formene og trer inn i rom som tidligere var skapt for en

forestilling. Tekstilet er ikke lenger bare noe som bæres, men noe vi møter,

beveger oss rundt og selv må forholde oss til.

Jeg inviterer tilskuer til å se nærmere på tekstilenes overflater, strukturer og

bevegelser, hvordan de tar imot lys, forandrer seg og påvirker blikket vårt.

Kanskje blir du også mer oppmerksom på tekstilene du selv bærer, hvordan

de er laget, og hvilke verdier du tillegger dem.

 

HVA KAN EN KROPP VÆRE?

NÅR BLIR EN KROPP TIL ET ROM?

KAN TEKSTIL BLI EN KROPP?

Les mer om utstillingen her: 
Harstad Tidene: https://www.ht.no/nyheter/n/Abn3l3/gjorde-klaer-om-til-kunst-debuterer-i-hjembyen
iHarstad: https://www.iharstad.no/na-viser-solveig-resultatet-i-hjembyen-kjempestort-for-meg/s/80-126-20085